SENDT NORGE RAPPORT 2016

Du kan kun se «SENDT NORGE RAPPORT 2016» hvis du er skrevet på vår nyhets gratis nyhetsliste.[/ms-note]

Last ned rapporten i PDF.

Innledning

SENDT NORGE-undersøkelsen 2016 er den fjerde i rekken, de foregående ble gjennomført i 1995; 2005 og 2010. Tidligere har vi undersøkt antall menigheter i Norge, og hvor mange som er aktive der. Årets undersøkelse gir en oversikt over menighetsplanting i Norge de siste 15 årene. Samtidig har vi ønsket å kartlegge hva det er som gjør at menighetsplantinger skjer, hva som skal til for å lykkes, og hvor utfordringene er størst.

SENDT konferansen i Oslo mars 2014 samlet de fleste norske kristne kirkesamfunn og organisasjoner. Fra de deltakende sammenhenger der, har vi valgt ut i overkant av 200 menigheter, halvparten dannet etter 2000, og halvparten før. Det er et bredt utvalg fra alle fylker i Norge. Fra disse 200 har vi fått svar fra 45%, 91 stk. Av disse har vi 67 fullstendige svar hvor vi har sammenfattet funnene i vedlagte rapport.

Spørreskjemaet ble utformet i to deler, en hoveddel som alle besvarte, og et tillegg for de som har vært med og planta nye menigheter. Spørreskjema ble sendt ut på epost, med purring inntil tre ganger.
Undersøkelsen er gjort under veiledning av Jan Inge Jenssen, som er professor ved Universitetet i Agder.

Nyplantinger og nedleggelser

Plantinger:

Fra 1.1.2000 har vi klart å finne at det er etablert 206 nye menigheter og forsamlinger. I tillegg er vi kjent med 38 plantningsprosjekter som er i gang. Av de 130 som ble etablert i perioden 2000-04, er 23 nedlagt igjen.

Antall etableringer:

Vi har også forsøkt å se på de viktigste trendene i kirkelandskapet. Noe av det vi ser skje er et økende antall immigrant-menigheter. De tradisjonelle menighetene klarer i liten grad å nå våre nye landsmenn, og de etablerer seg i egne fellesskap. Noen av disse immigrantmenighetene blir tilsluttet norske kirkesamfunn, mens noen blir uavhengige. Deler vi kirkenorge inn i tre tradisjonelle grupper og immigrantmenigheten får vi:
– DNK/Bedehus (ImF/Normisjon/NL M),
– Tradisjonelle frikirkelige trossamfunn
– Uavhengige menigheter
– Immigrantmenigheter (som også kan tilhøre en av de tre andre kategoriene, men her er utskilt)
På denne måten får vi et bedre inntrykk av utviklingen i kirkenorge, og hvor veksten er:

Etablert

’00-04

’05-09

’10-16

Prosjekt

Totalt

DNK/BEDEHUS

22

8

11

6

34

FRIK

37

15

18

25

95

IMMI

19

11

2

32

UAVH

52

6

6

7

71

Totalsum

129

40

37

38

244

Det er en sterk tilbakegang i plantingen av nye menigheter i Norge i periodene etter 2000-04, og det gjelder i alle leire.
(Tallene viser ikke et fullstendig bilde. Pga. metodikken (Gått hovedsakelig gjennom kirkesamfunn og organisasjoner representert på SENDT 2014) vil det være flere migrantmenigheter og uavhengige menigheter som ikke er med i vår statistikk. Spesielt fra 2010 og utover).

Nedleggelser:

Vi har også samlet inn data for nedleggelse av menigheter og forsamlinger. Totalt er det ut
fra det materialet vi har klart å få oversikt over lagt ned 104 menigheter i årene fra 1.1.2000.
Spredningen mellom retningene i kirkelandskapet fordeler seg på følgende måte:

Antall av Nedlagt pr periode

’00-04

’05-09

’10-16

ukjent år

Totalt

BEDEHUS/
DNK

1

2

3

FRIK

4

37

23

8

72

IMMI

1

3

2

6

UAVH

1

15

4

3

23

Totalsum

7

54

30

13

104

Sammenstilling:

Sammenstiller vi plantninger med nedleggelser, ser vi en netto plantning på 102 menigheter/forsamlinger, i tillegg er det 38 prosjekter på gang. Men ser vi på de tradisjonelle frikirkelige trossamfunnene, er det et netto minus på 2 menigheter (70 plantet, 72 nedlagt) men med 25 prosjekter på gang. Trenden fra 2010 er at det er lagt ned 5 flere menigheter enn det er plantet. (Her tror vi det er flere tall som vi ikke har oversikt over. Det skjer store endringer i kirkelandskapet der DNK stenger flere kirker, bedehus blir lagt ned og solgt. Det er også mangelfull oversikt over Migrantmenigheter og uavhengige når det kommer til nedleggelser.)

Bryter vi det ytterligere ned til kirkesamfunn, viser tallene følgende:

Kirkesamfunn

Nedlagt

Etablert

Netto

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

6

7

1

Den Evangelisk Lutherske Kirke

0

3

3

De Frie Evangeliske Forsamlinger

7

5

-2

Det Norske Baptistsamfunn

5

10

5

Den Norske Kirke  og NMS

3

14

11

Det Norske Misjonsforbund – Misjonskirken

4

4

0

Doulous-nettverket

0

5

5

Frelsesarmeen

9

4

-5

Indremisjonsforbundet

0

5

5

Kristent Fellesskap

0

11

11

Metodistene i Norge

2

1

-1

Norsk Luthersk Misjonssamband

0

17

17

Normisjon

0

6

6

Oslo Kristne Senter

4

7

3

Pinsebevegelsen

31

41

11

Pionerkirken

0

1

1

Syvendedags Adventistene i Norge

12

2

-10

Uavhengige

20

54

34

Vineyard Norge

0

2

2

Andre

1

7

6

Totalsum

104

206

102

Gudstjenesteutvikling i perioden 2010-2015

For å kunne lære og forstå hva som skaper vekst, har årets undersøkelse også forsøkt å se på gudstjenestebesøket og hvordan dette utvikler seg.

Menighetene som er med i denne undersøkelsen er alle blant deltakerne fra Sendt-konferansen i 2016. Det er 45 menigheter som danner grunnlaget for disse tallene, og det er grunn til å tro at utvalget er skjevt i forhold til en gjennomsnittlig menighet i Norge. De som har deltatt på Sendt viser allerede et engasjement for menighetsplanting og vekst, og det er nok de som har overskudd og positive opplevelser som i første rekke har valgt å respondere på undersøkelsen.

Vi har også delt opp i menigheter etablert før og etter 1.1.2000. Vi ba respondentene om å oppgi gjennomsnittlig gudstjenestebesøk i 2010 og 2015. Siden vi naturlig nok ikke har gudstjenestedata fra 2010 for forsamlinger plantet etter 2010, er disse ikke med.

Etablert

Gudstjeneste-
deltakelse

2010

Gudstjeneste-
deltakelse

2015

Antall

%-vis vekst 2010-2015

Før 2000

108

127

23

18 %

2000-2009

89

118

22

34 %

Hvem er aktive i menighetene?

Hvor kommer kirkenes aktive medlemmer fra?

Vi stilte spørsmålet «Hvor kommer kirkemedlemmene fra?» og ba om en prosentvis fordeling mellom
– Er kommet til aktiv kristen tro gjennom menighetens arbeid
– Har hatt tro, men blitt menighetsaktive
– Kommer fra aktivt menighetsliv i annen menighet
– Oppvokst i menigheten
Her har vi også tatt med menigheter etablert helt frem til 2016. Når vi slår sammen de to første kategoriene (begge disse er et resultat av menighetens arbeid) fant vi følgende data:

Etablert

Blitt troende eller aktivert gjennom menighetens arbeid

Kommer fra aktivt menighetsliv i annen menighet

Oppvokst i menigheten

Antall menigheter

Før 2000

33%

32%

35%

23

Etter 2000

38%

38%

24%

44

Totalsum

36%

36%

28%

67

Totalt ser vi at litt mer enn 1 av 3 er blitt troende eller blitt aktive gjennom menighetens eget arbeid. Denne andelen er litt høyere for nyplantinger (38%) enn for etablerte menigheter (33%).

Det er også en større grad av overføringsvekst i nye menigheter (38%) enn i etablerte (32%), mens andelen oppvokst i menigheten øker fra ca 1 av 4 i nye menigheter (24%) til 1 av 3 (35%) i de etablerte.

Gudstjenesteutvikling i nye menigheter

Vi ba respondentene svare på om

– Jeg er menighetsplanteren, den som ledet oppstarten av en ny menighet

– Jeg er pastor/leder i dag, men ikke den som ledet oppstarten

Her fikk vi 22 besvarelser for perioden 2000-2009, og sammenstilt med gudstjenesteutviklingen for disse menighetene får vi følgende tabell:

Menigheter
etablert
2000-2009

Guds-
tjeneste-deltakelse
2010

Guds-
tjeneste-deltakelse
2015

An-
tall

%-vis end-
ring

Jeg er menighets-planteren, den som ledet oppstarten av en ny menighet

88

126

17

43 %

Jeg er pastor/leder i dag, men ikke den som ledet oppstarten

90

92

5

2 %

Selv om utvalget er lite, er trenden likevel klar – bytte av pastor i nye menigheter er ikke bra for gudstjenesteutviklingen. Vi har ikke noe bakgrunnsinformasjon om dette, men erfaring kan tilsi at bytte av pastor i nye menigheter ofte henger sammen med spenninger og konflikter. Vi ser at gudstjenestedeltakelsen var bortimot lik i 2010, men de som byttet har i snitt bortimot nullvekst de neste fem årene mot en sterk vekst på 43% for de som har beholdt planteren som pastor/leder. Dette gir også indikasjoner hvor viktig det er å bevisst arbeide med skifte fra planter til evt. en ny pastor.

Hvor aktive er menighetene på å nå nye mennesker?

fairway-walk-still

På ett av spørsmålene kunne de gradere fra 1-7 (7 er best) om menigheten er evangeliserende.

1-4 i evangelisering

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Etablert før 2000

108

128

17

19 %

Etablert 2000-2009

99

85

6

-14 %

Totalsum

105

116

23

11 %

5-7 i evangelisering

Etablert før 2000

108

127

6

17 %

Etablert 2000-2009

85

133

15

56 %

Totalsum

92

131

21

43 %

For menigheter etablert før 2000 er forskjellen minimal både i størrelse og økning i gudstjenestedeltakelsen om de beskriver seg selv som mye eller lite evangeliserende. Men det er helt klart yngre menigheter som også evangeliserer mye som øker gudstjenestedeltakelsen mest – med hele 56% i perioden fra 2010 til 2015 mens de som scorer lavt, faktisk har en tilbakegang på 14%.


Videre stilte vi følgende spørsmål:
Bruker dere følgende metoder i evangeliseringsarbeidet?
– Søkersensitive gudstjenester
– Alpha kurs eller tilsvarende
– Gateevangelisering
– Dør-til-dør evangelisering
– TV- eller radioarbeid
– Lavterskelmøter (eks: kafe, konsert, andre typer samlinger)
– Andre metoder
Vi sammenlignet så menigheter etablert før og etter 2000 ut fra om de krysset av på 0-2 metoder eller mer enn 3 metoder:

Guds-
tjeneste-deltakelse
2010

Guds-
tjeneste-deltakelse
2015

Antall

%-vis økning

0-2 metoder

Etablert før 2000

104

121

14

17 %

Etablert 2000-2009

103

145

11

41 %

3 eller flere metoder

Etablert før 2000

115

137

9

19 %

Etablert 2000-2009

75

92

11

23 %

 

Ser vi på menighetene etablert før 2000, er det små variasjoner i tallene, både i størrelse og vekst enten de har få eller mange metoder i evangeliseringsarbeidet. Sammenligner vi derimot de Etablert 2000-2009, ser vi at de større menighetene har færre metoder og oppnår høyere vekst (41% mot 23%).

Dette kan indikere at det ikke er mange aktiviteter men fokusert aktivitet og prioritet på noen metoder som er viktig når en planter nye menigheter.

Blant metodene som ble brukt, sammenlignet vi de som flere enn 4 benyttet for å se hvordan de påvirket gudstjenestebesøket.

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Søkersensitive gudstjenester

Etablert før 2000

82

97

7

19 %

Etablert 2000-2009

174

254

4

46 %

Alpha-kurs eller tilsvarende

Etablert før 2000

122

140

10

15 %

Etablert 2000-2009

78

92

8

17 %

Gateevangelisering

Etablert før 2000

186

218

7

17 %

Etablert 2000-2009

68

98

8

43 %

Lavterskelmøter (eks: kafe, konsert, andre typer samlinger)

Etablert før 2000

108

126

13

17 %

Etablert 2000-2009

74

86

16

16 %

Det er generelt få forskjeller i antall – med to unntak. I menigheter etablert 2000-2009, henger søkersensitive gudstjenester og gateevangelisering tett sammen med en vekst på godt over 40%. For menigheter etablert før 2000, finner vi ingen indikasjoner på at en bestemt metode er bedre enn andre.

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Evnen til å komme i kontakt med nye mennesker

1-3

106

150

12

41 %

4-6

45

69

5

53 %

Medlemmenes funksjon og gaveutrustning

Ledertrening henger sammen med vekst i antall gudstjenestebesøkere

De siste ti-årene har fokuset økt på medlemmenes gaver og utrustning i mange sammenhenger. Vi stilte diverse spørsmål knyttet både til undervisning, arenaer og lederutvikling.

På spørsmål om menigheten driver lederutvikling, ser vi hvordan dette sammenhenger med gudstjenesteutviklingen.

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Etablert FØR 2000

JA

77

98

6

27 %

DELVIS

192

212

6

10 %

NEI

84

97

10

16 %

Etablert 2000-2009

JA

114

176

9

54 %

DELVIS

65

78

8

21 %

NEI

81

80

5

-2 %

Lederutvikling har en tydelig sammenheng med gudstjenestevekst i disse menighetene. Menigheter Etablert 2000-2009 som har lederutviklingsprogram vokser med hele 54%, og menigheter etablert før 2000 med 27%.

Spørsmålet «Det undervises regelmessig om åndelige og naturlige gaver og betydningen av å bruke dem i og utenfor kirken» med gradering 1-7 ga også tydelig signal om at dette hadde sammenheng med gudstjenestedeltakelsen:

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 2-4

Etablert før 2000

104

122

13

18 %

Etablert 2000-2009

98

100

5

2 %

Totalsum

102

116

18

14 %

Menigheter som gir 5-7

Etablert før 2000

113

134

10

18 %

Etablert 2000-2009

86

125

16

45 %

Totalsum

97

129

26

33 %

Det samme gjorde spørsmålet «Det er mange arenaer/muligheter i kirken for utvikling og bruk av nådegaver»:

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 2-4

Etablert før 2000

105

122

10

16 %

Etablert 2000-2009

67

72

8

7 %

Totalsum

88

100

18

13 %

Menigheter som gir 5-7

Etablert før 2000

110

132

13

20 %

Etablert 2000-2009

102

148

13

45 %

Totalsum

106

140

26

32 %

Samme funn gjør vi når vi spør om «Menigheten har gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere»:

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 1-4

Etablert før 2000

103

120

18

16 %

Etablert 2000-2009

71

74

11

3 %

Totalsum

91

103

29

13 %

Menigheter som gir 5-6

Etablert før 2000

124

153

5

23 %

Etablert 2000-2009

109

170

10

56 %

Totalsum

114

164

15

44 %

Det er tydelig at gaver, funksjon, trening og oppfølging av ledere og medarbeidere har stor innvirkning på menighetens vekst. Det er naturlig å tenke at dette henger sammen med et tydelig lederskap som har en visjon og et mål, som ser menighetens medlemmer som aktive og deltakende for å nå dette i fellesskap, og som ser sin ledertjeneste som å skulle sette andre i stand til å leve et liv for Gud. Dette er fellesskap som både er utadrettede i fokus (tjeneste for andre) og virker tiltrekkende og inkluderende på nye (vekst i gudstjenestedeltakelsen).

<h2>Klare visjoner og mål</h2>
Et annet fokus som har vært mye fremme i all lederutvikling og menighetsbygging de senere årene, er behovet for klare visjoner og mål. Vi ønsket å se på om dette faktisk har noe for seg. Totalt fikk vi 44 besvarelser for periodene før 2000 og 2000-2009.

Første spørsmål var om «Menigheten har en klar og appellerende visjon og klare mål» med gradering 1-7.

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 1-4

Etablert før 2000

69

84

10

23 %

Etablert 2000-2009

60

57

6

-4 %

Totalsum

65

74

16

13 %

Menigheter som gir 5-7

Etablert før 2000

138

161

13

17 %

Etablert 2000-2009

101

144

15

43 %

Totalsum

118

152

28

29 %

Vi ser utslaget er størst i nye menigheter. Dette indikerer en klar sammenheng mellom en tydelig visjon og mål, og vekst. I mer etablerte menigheter er utslagene mindre.

Det samme er tilfelle når vi spør om «Menighetens ledere og medarbeidere vet hvordan de skal arbeide for å nærme seg visjon og mål».

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 1-3

Etablert før 2000

85

109

6

27 %

Etablert 2000-2009

67

58

3

-13 %

Totalsum

79

92

9

16 %

Menigheter som gir 4-7

Etablert før 2000

116

134

17

16 %

Etablert 2000-2009

93

129

18

40 %

Totalsum

104

132

35

27 %

Her er riktignok veksten større i menigheter etablert før 2000 med lav score (27%) enn med høy score (16%). I denne gruppen er imidlertid utvalget lite (6 stk), så tallet er noe usikkert. Totalbildet er likevel at menigheter med høy score både er større og vokser mer enn de med lav score.

Vi spurte også om «Menighetens aktive medlemmer kjenner visjonen og målene godt».

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 1-4

Etablert før 2000

66

82

10

24 %

Etablert 2000-2009

71

69

6

-4 %

Totalsum

68

77

16

13 %

Menigheter som gir 5-7

Etablert før 2000

140

162

13

16 %

Etablert 2000-2009

96

140

15

45 %

Totalsum

117

150

28

29 %

Selv om forskjellene mellom «nye» og «gamle» menigheter er tilsvarende for foregående spørsmål, er totalen lik. Menigheter med høy  score er både større i absolutte tall, og vokser fortere (mer enn dobbelt så fort i snitt, 13% mot 29%).

Siste relevante spørsmål for visjon og mål var om «Menighetens kultur underbygger menighetens visjon og mål».

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Menigheter som gir 2-4

Etablert før 2000

190

233

6

22 %

Etablert 2000-2009

68

63

6

-7 %

Totalsum

129

148

12

15 %

Menigheter som gir 5-7

Etablert før 2000

81

92

16

14 %

Etablert 2000-2009

98

142

15

45 %

Totalsum

89

116

31

31 %

Selv om det ser ut til å være en forskjell mellom menighetene etablert før og etter 2000 på dette området, er totalbildet at en tydelig visjon og klare mål henger sammen med større menigheter og sterkere vekst i gudstjenestebesøket. Hva forskjellene mellom yngre og eldre menigheter skyldes gir ikke denne undersøkelsen svar på, men en tese er at språk og arbeidsmetoder er forskjellig. Mens snakk om «visjon» og «mål» er fremmed for eldre menigheter, er det en integrert del av både språk og arbeidsmåte i yngre menigheter.

<h2>Støtte og oppfølging i plantningsfasen</h2>

Et siste funn vi ønsker å ta med i denne rapporten, er planterens opplevelse av støtte i oppstartsfasen. Funnene her er interessante.

Spørsmålet vi stilte var «I hvor stor grad opplevde du støtte på følgende områder de 2-3 første årene av oppstart?  (gi en verdi fra 1-7, 1= liten grad, 7=maks grad)» og svarene vi fikk var:

Gudstjeneste-deltakelse 2010

Gudstjeneste-deltakelse 2015

Antall

%-vis endring

Økonomisk støtte

1-4

115

173

8

50 %

5-7

71

93

8

32 %

Personlig oppfølging (coach/mentor)

1-4

112

188

7

68 %

5-7

66

81

9

24 %

Oppfølging fra modermenighet

1-4

79

97

8

22 %

5-7

73

98

4

34 %

Vi skal være forsiktig med å trekke konklusjoner fordi antall personer som har respondert her er lavt. Men for de som har svart er tallmaterialet ganske tydelig. De største menighetene med sterkest vekst hadde liten økonomisk støtte og lite personlig oppfølging av coach/mentor i oppstartsfasen. Når det gjelder oppfølging fra modermenighet er bildet noe annerledes, hvor de med sterkest oppfølging har størst vekst. Det er likevel verdt å merke seg at antallet her kun er 4.

<h2>Hvordan kunne du lyktes bedre? </h2>

Vi spurte alle planterne følgende spørsmål. Når du i dag ser tilbake på plantingen – hvilke tre faktorer ville du trengt mere av for å lykkes bedre?

Trenger mer av dette

Gjennom svarene kom fem ulike områder tydelig frem. Arbeidet med å få sterkere team, mer lederstøtte, samt opplæring og trening i og under plantingen. Mer fokus på evangelisering kommer også frem. Igjen er det interessant å se at økonomi og ressurser i mindre grad blir nevnt.

De to viktigste strategiske grep i plantingen.

Ett annet spørsmål vi stilte var: Hva vil du si var de to viktigste strategiske grep du gjorde i plantingen? Her var svarende ganske jevnt fordelt når vi grupperte dem.  Høyest var fokus på å bygge et sterkt team, tydeliggjøring av visjon og kultur, samt fokus på å starte fra mindre grupper. Samtidig ser vi at fokus på Evangelisering og bønn og disippelgjøring regnes som viktige strategiske grep. Flere nevnte også viktigheten av å stå i nettverk eller tett tilknyttet en organisasjon/kirkesamfunn.

En kort oppsummering

De viktigste funn i undersøkelsen er slik vi ser det.

  • Mye tyder på at vi har plantet færre menigheter de siste 5 årene enn tidligere.
  • Tallet på nedlagte menigheter i Frikirkeligheten er høyere enn tallet på ny plantninger.
  • Ny plantede menigheter vokser i % mer en eldre og etablerte menigheter.
  • De nye menighetene som har sterkt fokus på evangelisering vokser mest.
  • Skifte av leder midt i en planting kan ha en sterk negativ virkning på plantingen.
  • Det kan se ut som at noen områder er viktig for vekst i nye menigheter, disse er:
    • Ledertrening
    • Tilrettelegging for å kunne bruke sine gaver og tjenester
    • Utvikling av medarbeidere
    • Gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere
    • Klar visjon og mål

[/ms-protect-content]

nov 15, 2016